En sommerfugl slik de fleste ser den:
Jada, sommerfuglen ser kanskje søt og uskyldig ut på avstand. Lever i sin egen lille verden fylt av blomster og enhjøringer og regnbuer. Men ikke la deg lure av alle de flotte fargene på vingene. Jeg advarer deg, vær på vakt neste gang du ser en uskyldig, liten sommerfugl fly forbi.
Har du noen gang sett en sommerfugl på nært hold? Ordentlig nærme? Hvis ikke,
her er sommerfuglens sanne jeg:

Syns du fortsatt den er like pen å se på?
Vel, da får jeg dele noen av mine dypeste og innerste følelser med dere. Jeg hadde nemlig et traumatisk mareritt om sommerfugler da jeg gikk i barnehagen. Men før jeg forteller om det, skal jeg fortelle dere hvorfor akkurat
sommerfugler er min største frykt her i verden.
Jeg er usikker på hvordan det hele begynte, men jeg har vært redd for sommerfugler helt siden jeg gikk i barnehagen. Grunnen er ganske enkel: i motsetning til en flue (som forøvrig kan være litt skummel/irriterende den også, om den bare summer lenge nok rundt hodet ditt) har ikke sommerfugler kontroll på hvor de flyr. Som nevnt tidligere, de lever i sin egen verden. En flue som er på vei hjem til huset sitt for å spise grøt eller pannekaker eller whatever sammen med den lille fluefamilien sin, klarer å konsentrere seg om å fly rett fram og ikke ta alle mulige omveier hjem. En sommerfugl derimot flyr opp, ned, til venstre, høyre, litt til siden, deretter akutt oppover og så rett i trynet ditt. Det er som å støte på en fremmed på gata, og han eller hun
absolutt skal svinge til høyre når du skal det og venstre når du prøver å gå til venstre for ikke å kræsje. Derfor er det både forvirrende, skummelt og
deprimerende å treffe på en sommerfugl midt på en varm sommerdag. Du forsøker å slippe den forbi ved å gå et skritt til venstre, men neida! Ukontrollert flyr den mot deg, og dagen ender hos legevakta fordi du har en sommerfuglvinge i øye.
Så var det dette marerittet, da. Det hendte en natt da jeg fortsatt var liten og gikk i barnehagen. Jeg våknet opp midt på natta, svett og livredd etter det forferdelige marerittet. Jeg hadde drømt at jeg våkna midt på natta (rommet mitt var i enden av gangen, og mamma og pappa sitt rom var i andre enden. Et skap befant seg intil veggen midt i gangen) for å gå inn til mamma og pappa og sove der. På dørstokken ble jeg stående stiv av skrekk. En gigantisk sommerfugl (av den vanlige typen, brun, gul og oransj) blokkerte veien rett ved skapet og den andre veggen. Vingene rørte litt på seg, og jeg visste den ville fly rett i ansiktet på meg med de store, flaksende vingende om jeg rørte så mye som en finger. Likevel forsøkte jeg å snike meg forbi den, men den flakset mot meg og kræsjet i ansiktet mitt. Så var marerittet over.
Og med dette bildet avslutter jeg innlegget i håp om at noen forstår min fobi for sommerfugler:
